10 for Grethe, Oslo Maraton

Hva var det å være redd for da?? Jobben som ledsager for Blindeforbundet i Oslo Maraton gikk som smurt i dag, og vi hadde det superfestlig!

Min utøver kunne ikke stille til start så jeg ble satt sammen med Mari Maurstad og sammen ledsaget vi Marianne, som gjorde en kjempeinnsats. Vi holdt det joggende hele veien, og fikk sett mye morsomt og rart på ruta.

Team Trikken stilte sterkt. Den tøffeste utøveren rakk jeg ikke å ta bilde av, men han var godt overvektig og hadde på Supermann t-skjorte. Jeg ble så glad når jeg så han og jeg håper han fikk fullført, for en inspirasjon! Det var også mange med ulike sykdommer og funksjonshemminger som hadde logoer på seg som viste at de ikke lot noe stoppe dem i å være aktive. Jeg blir så imponert, jeg.

Vannstasjonen etter første 4 km var et vannbad uten like.

Det beste skiltet på ruta!

Ja vel overstått, dette gav mersmak. Neste år skal jeg overtale Ørjan til å være ledsager selv, men da vil jeg løpe fort! Jeg som var så redd? Dette var jo kjempegøy!