Ørjan har sluttet å snuse

-Og jeg har fått ei hormonell fitte i hus. Siste døgnet har vært en berg og dalbane etter at Ørjan bestemte seg, noe brått, for å slutte å snuse. For alltid. Humøret hans er høyt og lavt, og jeg finner meg i all slags irrasjonelle utbrudd. Han pratet i telefon, midt i stua, med en kollega da han bjeffet til meg; Kan du slutte å subbe rundt, det er så jævlig irriterende. Ouch. Eller når han fortalte meg noe, samtidig som jeg spurte om noe, og vi misforstod hverandre da jeg trodde han svarte på det jeg spurte om. Da ble han så irritert at han nektet å gjenta det han først hadde sagt, selv etter vi skjønte misforståelsen. Hehe, i fem minutter vel å merke, så sa han det han egentlig klødde etter å fortelle. Kjerring ass. Jeg får bare ta det som en mann og ri stormen med han tenker jeg. -Han holdt tross alt ut med meg en hel graviditet. Stakkars mann.. Jeg er egentlig bare overlykkelig over å slippe å plukke opp flere sånne:

Ved dataen, stuebordet, i vinduskarmen, tilfeldig på gulvet, i ølboksen som jeg litt for fort trodde var min… Sistnevnte skjedde bare en gang og har etter fortrengelsen etterlatt seg arr på sjelen.

Nå skal jeg heller gladelig plukke opp rusk av denne typen og håpe at jeg heller blir irrasjonell av denne typen rot 😀