Husredd og sulten

Jeg våknet i natt av at sulten gnaget i kroppen, og til slutt måtte jeg bare stå opp og lage meg en brødskive. Det er ikke akkurat vanlig kost for meg, men må man så må man.. Jeg har blitt ganske vandt til å stå opp om natten nå, som oftest for å gå på do, men denne natten så fikk jeg meg en overraskelse. Husker du filmen med Will Smith som var alene på jorden med bare zombier rundt seg som kom ut om natten? Sånne skikkelig sinte skremmende aggressive typer? Den filmen ødela så utrolig mye i hjernen min og den gangen måtte jeg vekke Ørjan bare for å gå på do om natten. Jeg fikk faktisk terapi (EFT) for å komme over det (og det hjalp) og har ikke hatt noen problemer etter det, men i natt så kom den følelsen av at “noen” var utenfor og at familien ikke var trygg og at det virkelig var stille før stormen. Jeg frøs fullstendig til og måtte virkelig jobbe med å holde roen, samtidig som at jeg ble skikkelig irritert over at hjernen min fikk spille sånn pek med meg.  Du vet når du blir helt kald i kroppen? Jeg vurderte å bare åpne verandadøren og gå rett ut dit og trosse frykten, men helvete jeg turte ikke. Så i stedet gikk jeg inn på soverommet og sa stille; “Ørjan, jeg er husredd..” -Og mannen satte seg rett opp som om han allerede var våken, og gavmeg en klem. “-Jeg er også sulten, vil du spise med meg?” sa jeg med en flau tone. -Javisst! svarte han og sammen gikk vi til stua og jeg delte nattmaten min med han.