10 ting jeg hater med å være gravid

Jeg får veldig mange skjønne herlige kommentarer på at jeg kler å være gravid, at jeg ser fresh ut og så videre, og jeg er ytterst takknemlig for hver eneste en, de gir meg virkelig et løft ien tung hverdag. Det er nesten sånn at jeg liker å tro at jeg ser sånn ut hele tiden, men let`s face it. Vi tar alle bilder av oss selv på vei til fest og ikke på veien hjem. Eller, jo vi gjør vel forsåvidt det også men de sletter vi dagen derpå. Her fra gravidphotoshooten jeg hadde med Nicky Cook i sommer, jeg har aldri følt meg så fin. Men dette var også i andre trimester, den “gode” delen av svangerskapet.. Sannheten er at “all good things come to an end”. Og i dag når jeg entret uke 40, altså siste uken av svangerskapet, er det tid for en liten gjennomgang og oppsummering før det hele blir glemt i en massive ammetåke der jeg har andre problemer å tenke på, som såre brystvorter og kasting av mobilen i søpla uten å helt skjønne det ulogiske i det. Her er min liste på de ti verste tingene med å være gravid, for meg og mine omgivelser:

1. Jeg pisser som en hest. Det er ikke kødd, når rompa treffer dosetet så er det bare èn måte å sitte på, og det er rett ned. Ingen lett fremoverlening for å sikre en diskrèt urinstråle, nei her er det rett ned i avløpet og med en massiv kraft som får selv guttene i huset til å heve øyenbrynene. Det river i kvinnen i meg..

2. Snorking. Som en mann, eller et lokomotiv. Say no more.

3.Jeg blir andpusten, selv av å spise. Jeg puster og peser uansett hva jeg bedriver med, selv når jeg ikke gjør noe som helst. Til og med snakking kan oppleves som anstrengende.

4. Jeg spurte Ørjan om noen av desse tingene og hva han syntes og han sendte meg følgende video som illustrerer sexlivet våres om dagen riktig så bra (se med lyd):

 5. Spising. Jeg har ingen sultfølelse eller metthetsfølelse. Alt av signaler blir tolket som “jeg må ha mat”, og jeg spiser gjerne først middag for så å tømme tallerkenen til sønnen min når han er forsynt og gjerne litt av gryta også etterpå. Så får jeg vondt i magen etterpå, og så får jeg halsbrann når jeg legger meg.
6. Ukontrollert raping. Eller gulping av luft, uansett ekkelt. Neste:
7. Jeg tar plass. Jeg er som en av de første radiostyrte bilene som kom, som bare kunne kjøre enten rett frem eller bakover. Når jeg går inn i et rom så er det andre som må flytte seg for meg og ikke omvendt. Jeg kan ikke tråkke over ting engang, jeg må gå rundt.
8. Jeg har kortkort lunte på småsmå ting, som at mannen min puster. Eller når dorullen er tom og noen har begynt på en ny rull uten å kaste den tomme i søpla. Listen er utrolig lang på hva jeg finner irriterende og jeg bare må kommentere det skarpt istedet for å bare fikse det. Men jeg rekker ikke ned til det jævla søplespannet under vasken akkurat..
9. Fising. Mhm. Tarmsystemet går myyye treigere hos gravide og det som ellers passerer som vind og frisk bris nå har blitt Fårikål på overtid og kan ta knekken på de uheldige som blir utsatt, inkludert meg selv som i starten opplevde det svært fornedrende.
Men det er utrolig hva man venner seg til, her om dagen var det en av ungene som klagde på at noe stinket fra kjøleskapet og da sendte mor et glis til far som lot han tydelig skjønne at neida, her er det ikke kjøleskapet som stinker, det er mor i huset som har sluttet å bry seg.
10. Hårvekst og pigmentflekker. En ting er at det blir vanskeligere å komme til her og der for å stelle seg, det kan løses på kreative måter. Og økt og mørkere hårvekst samt pigmenteringer i ansiktet hører også med, men man kan trøste seg med at det går tilbake etter fødselen. Jeg har en kropp som er litt sånn lodden. Jeg har alltid hatt lyse hår i korsryggen f.eks, fra jeg var barn, men det har aldri vært til sjenanse. Men her om dagen bad jeg mannen min om å ta noen bilder av meg og da ble han ganske nærgående, og da ble jeg jo bare irritert over at han ikke bare gjorde seg ferdig men han sa; -bare vent, så skal du få se.
Og det jeg fikk se var:
Jeg har blitt lodden under haka. Lekkert? NJET. Hva faen gjør man med det der da? Det er myke lyse hår der menn har skjegg. Fader nå kaster jeg inn håndkle. La meg få føde! NÅ! Jeg orker ikke mer!
.