Doen? Den er der ned ved geitene.

Joakim og Mia

Jeg trodde ikke det var mulig å oppleve så mye på så kort tid her i Nepal. Etter tre dager nå så føles det som to uker, jeg tilbringer èn dag sammen med noen mennesker og griner så snørra spruter når jeg må si hadet, for jeg har allerede rukket å knytte meg så veldig.

Egentlig så har jeg taklet det ganske fint hittil, jeg klarer å være objektiv nok til å ikke la hendelser følge meg om natta, men etter i dag så begynner jeg å lure på om jeg snart må gå noen runder for det vi opplevde i dag var noe av det sterkeste jeg aldri før har kunnet forestille meg. Det skjedde noe som ble så personlig og nært at alle gråt, selv tolken og kamerateamet hulket. Jeg måtte snyte meg i t-skjorten min men det spilte ingen rolle for det ble så intimt og sterkt at ingen klarte å holde tilbake.

Det skjer noe med mennesker som jobber sammen på en sånn måte som vi gjorde i dag, vi knytter bånd vi også. Vi deler noe ingen hjemme vi forstå, men vi skal jammen gjøre vårt beste for å videreformidle det med Motherhood.

Nå er klokka 02.00 på natta her og jeg må komme meg i seng for i morgen tror jeg vi skal på overnatting på et helt spesielt sted.. Det røde merket i panna betyr forresten at du er akseptert og ønsket velkommen ♡

-Og her er en sneak peak av tidenes utedo. Det er primitive greier og rett ved siden av geitefjøset men det var rent og pent og hadde sin sjarm. De vannflekkene der er forøvrig nettopp vann, doene er faktisk konstruert slik at det ikke blir noe særlig søl. Som guttemamma til tre (mhm riktig, 3) som absolutt skal stå og treffe skåla hjemme så må jeg si at det faktisk medfører mere søl. Kanskje vi skal vurdere en sånn en i vårt nye hjem?

1 Comment

  1. Hvor kan man etterhvert se motherhood? 🙂 Syns du er flink jeg 🙂

Comments are closed.