Hun kjøpte skoene mine!

Vi bodde på Saga Hotel i natt, hele familien og de nærmeste tilreisende, og da vi kom så stod bestis Kristine på trappa og ventet på oss.

I forbindelse med et samarbeid mellom Toms og Flyktninghjelpen tidligere i år så pyntet bl.a jeg et par Toms sko som  ble solgt på auksjon senere, og pengene gikk såklart til Toms veldedige formål og prosjekter med å besko flyktninger og andre grupper som er i nød.

-Der stod Kristine og ventet på meg, med mine designede sko på beina! Har du virkelig kjøpt de?!? Hun gliste fra øre til øre; “Ja, det har jeg”. Hva betalte du?? Haha jeg kunne ikke dy meg, men det ville hun faktisk ikke svare på.

Uansett, noe så utrolig fint å gjøre! Ikke rart jeg dedikerte den siste dansen min til denne fantastiske dama her, skoene var ikke en masterpiece en gang og likevel så ville hun ha de. -Det er kjærlighet det ♥︎

Toms -one for one-

Bettina, Kristine, Ask (han spurte om vi skulle være kjærester for han tror jeg er Elsa), Eirik, Ørjan, Mamma og meg 🙂

Vi spiste middag på restauranten på hotellet, Fangst, og det var helt amazing!

Sashimi, grillet kamskjell til meg som ikke liker rå fisk, tempura salat med chili majo (om jeg skal gjette, den var siiiinsykt god), og den japanske sandwichen vi fikk til slutt tok kaka. Fy faen det er lenge siden jeg har smakt noe så godt.

Tenk at vi har bodd på Majorstua i så mange år og ikke visst at det lå en så bra restaurant rett nedi gata, den anbefales på det aller sterkeste og så ligger den ganske sjenert til så den er helt perfekt for en tilbaketrukket romantisk date 😉

Det kan ikke bli mer typisk enn at når vi endelig får et SÅ fint rom såm dette, så overnatter jeg ikke. Oslo har desverre mange slitte hoteller, men Saga er helt fantastisk. Jeg skulle egentlig sove her men jeg ombestemte meg for jeg ville hjem til guttene som har vært morløse og tålmodige ganske lenge nå så jeg var heller edru på premierefesten og kjørte hjem etterpå. Ørjan sov over da, for han hadde tidlig fly neste morgen. Jeg må si jeg godtet meg i overkant da jeg så snappene neste morgen, for Ørjan, Ana og Kristine havnet på Andys utpå natta og det var så opplagt at det kom til å gå til hælvete! Haha!

1 Comment

  1. Jeg vil bare takke for serien Motherhood. Den var vond, men så vanvittig sterk og viktig. Jeg så fem episoder på 10-15 minutter, og jeg gråt fordi jeg fikk så vondt. Dere var der i ti dager, og fikk se langt mer enn en serie på nettet viser.

    Jeg har lenge hatt lyst til å dra til Afrika og hjelpe til, men per nå er jeg ikke sterk nok. Ikke det at jeg tror jeg noen sinne vil bli sterk nok, men en dag skal jeg, og da kommer denne serien til å være med meg på reisen.

    Tusen takk for at dere opplyser om noe så viktig!

Comments are closed.