Mygg i solnedgang

Jeg var hjemme hos Kate i går og fikk hjelp til neglene mine, jeg knakk to av de LANGT ned på neglsengen og da tenkte jeg at dette er et tegn fra oven om at nå fortjener jeg akrylnegler. Kate og jeg jobbet sammen tidligere på neglesalongen min og det var kjempegøy å få litt oppdatering i “nytt på neglfronten”, herregud som jeg savner å jobbe med negler..

Jeans Denim Studio/T-Skjorte OOTD/Sandaler Tommy Hilfiger

Ørjan skulle egentlig hente eldstemann på Gardermoen sent i går kveld, men siden jeg alt var inni skogen i riktig retning så tok jeg faktisk på meg det heltmodige oppdraget å hente de, selv om flyet var over en time forsinket. Jeg kunne jo bare slække i bilen på parkeringsplassen, blogge og nyte freden, bilden min er ikke akkurat ukomfortabel.

Jinx! Jeg skrøyt av aircondition og massasje i setene på bilen på snapchat og tok bilde av kjerra mi. Det var kanskje ikke så lurt, for i Flateby der jeg var, så fins det mordermygg, som elsker åpne dører og legger opp til snikangrep.

Vel, snik og snik. I 55 minutter, mens jeg kjørte til Gardermoen, hadde de FEAST på kroppen min. Jeg kunne kjenne hvert et bitt mellom saldalstroppene, armene, anklene, nakken. Jeg skreik i bilen, det brant og jeg kunne SE at jeg hovnet opp. Men å stoppe, langs en mørk landevei midt uti skogen, for å finne myggen? Altså la meg si det sånn, jeg er pisse mørkeredd, jeg hadde heller gitt myggen hele armen min.

Vel fremme på Gardermoen parkerte jeg under en lyktestolpe, og tok en vurdering på skadene. Jeg reagerer skikkelig på mygg. Og der stod hun, rett foran nesa mi og fordøyde blodet mitt.

Jeg drepte henne med kaldt blod og sov i halvannen time, til flyet landet.